Slik forbereder du deg på strømbrudd: aggregat, strømstasjon og trygg tilkobling

Etter vinterstormer som har gjort bygder strømløse i flere døgn, og med en mer usikker sikkerhetssituasjon, vurderer stadig flere husstander nødstrøm. Et aggregat kan holde huset varmt og gi vann og kommunikasjon — men feil tilkoblet blir det farlig for deg og andre. Slik forbereder du deg mens strømmen fortsatt er der.

Start med spørsmålet: hva må fungere?

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler i sine råd om egenberedskap at flest mulig er forberedt på å klare seg selv i en uke — uten strøm, vann og mobilnett. Nødstrøm er bare én del av det, og ikke alle apparater trenger å gå. Skriv ned hva som virkelig er kritisk hjemme:

• Varme. De fleste norske hjem varmes med strøm — panelovner, varmekabler og varmepumpe — og blir raskt kalde. Også olje-, pellets- og vannbårne anlegg trenger strøm til styring og sirkulasjonspumpe. En vedovn som virker uten strøm er ofte den beste varmereserven.
• Vann. Hus med egen brønn har ikke vann uten strøm, og en kjeller med drenspumpe kan bli oversvømt.
• Mat. Et lukket kjøleskap holder kulden i omtrent 4 timer, en full fryser i omtrent et døgn.
• Kommunikasjon og informasjon. Mobiler, internett og en batteridrevet DAB-radio for NRK P1.
• Helse. Bruker noen CPAP, oksygenkonsentrator eller annet utstyr, kommer det først.

En slik liste krever som regel 1–3 kW, ikke 10 kW eller mer som hele huset trekker. Det bestemmer alt: aggregatets størrelse, pris og hvor mye drivstoff du trenger. I hus med elektrisk oppvarming lønner det seg å prioritere: la en elektriker samle de viktigste kursene, slik at aggregatet bare driver dem.

Aggregat, strømstasjon eller hybridinverter?

For mange hus er det lurest med to nivåer: en liten strømstasjon til mobiler, internett, lys og kjøleskap de første timene, og et aggregat til lange brudd og varme. Har du allerede solceller, les avsnittet om hybridinverter nedenfor. Hvor mye apparatene dine bruker, ser du på siden strømforbruk for apparater.

Slik velger du effekt: driftseffekt og startstrøm

Hvert apparat har en driftseffekt — det det bruker når det går. Men apparater med motor — kjøleskap, pumpe, vaskemaskin — trekker kortvarig 3–5 ganger mer når de starter. Aggregatet må tåle denne starttoppen, ellers slår det seg ut eller motoren kommer ikke i gang.

Eksempel: styringen i fyrkjelen (100 W), sirkulasjonspumpe (50 W), kjøleskap (150 W), LED-lys (60 W), internett og mobiler (45 W) bruker til sammen ca. 405 W. Når kjølekompressoren starter, trengs kortvarig ca. 1 050 W. Legg til en brønnpumpe (1 000 W, opptil 3 000 W ved start), så trengs et aggregat på 3,5 kW.

Tommelfingerregel: aggregatets kontinuerlige effekt bør være ca. 25 % høyere enn det som går samtidig. Og ikke bruk apparater med høy effekt — vannkoker, varmtvannsbereder, komfyr — samtidig: da holder det med et betydelig mindre aggregat. Alt dette regner kalkulatoren ut automatisk.

Inverteraggregat eller vanlig aggregat?

Et inverteraggregat lager vekselstrømmen gjennom elektronikk, så spenningen blir ren (harmonisk forvrengning THD som regel < 3 %). Det passer for styringer i fyrkjeler, PC-er og medisinsk utstyr, og ved lav last går motoren ned i turtall — stillere og mer økonomisk.

Et aggregat med åpen ramme (klassisk) går alltid på 3 000 o/min, er billigere per kilowatt, men bråkete. Velger du et slikt, se etter AVR (automatisk spenningsregulering) og THD < 5 %. Til store trefasebehov velger mange et stasjonært dieselaggregat.

Drivstoff: bensin er lettest å få tak i, men blir fort gammel. Diesel er mer økonomisk og tryggere å lagre, men dieselaggregater er dyrere og tyngre. Propan på flaske blir ikke dårlig og kan lagres i årevis — modeller med to drivstoff (bensin + propan) er et godt kompromiss.

Trygg tilkobling: hva nettselskapet sier

Den viktigste regelen: koble aldri aggregatet til en stikkontakt med en ledning som har støpsel i begge ender. Spenningen går via sikringsskapet ut på nettet, og transformatoren gjør den om til tusenvis av volt — det kan drepe en montør som reparerer linja. I tillegg brenner aggregatet når strømmen kommer tilbake.

Elvia, landets største nettselskap, advarer om at det er både farlig og ulovlig å koble et aggregat til husets elanlegg på egen hånd; det må gjøres av en elektroinstallatør. I praksis betyr det en fast tilkobling med omkobler (nett – 0 – aggregat), installert av en registrert elvirksomhet, som også sørger for eventuell melding til nettselskapet. Del heller ikke aggregatstrøm med naboer via egne ledninger. Kilde: Elvia: Nødstrøm.

Spesielt for Norge: mange hjem har et 230 V IT-nett uten nøytralleder, mens nyere anlegg ofte er 400 V TN. De fleste bærbare aggregater leverer 230 V mellom fase og nøytral, så tilkoblingen må tilpasses nettsystemet i huset ditt — enda en grunn til at bare en elektriker skal gjøre jobben. Omkobleren kan installeres for hele huset eller bare for et eget skap med de viktigste kursene (fyrkjel, kjøleskap, fryser, lys). Det siste er billigere og gjør at et mindre aggregat holder — viktig i hus med panelovner, der hele huset aldri kan drives av et bærbart aggregat. Har du ikke omkobler, kobler du apparatene direkte til aggregatets uttak med skjøteledning for utendørs bruk (minst 3×2,5 mm²).

Fyrkjeler er spesielt følsomme: mange starter ikke hvis fase og nøytral er byttet om i kontakten eller jording mangler. Enda en grunn til å la en elektriker ta tilkoblingen og til å teste på forhånd.

Hvorfor solcellene ikke redder deg ved strømbrudd

Dette overrasker mange med egne solceller: en vanlig nettilknyttet inverter slår seg av i løpet av en brøkdel av et sekund når nettet forsvinner — en påbudt beskyttelse, slik at det ikke mates spenning ut på nettet. Derfor driver ikke solcellene huset uten nett, heller ikke på en solrik dag.

Til det trengs en hybridinverter med batteri og nødstrømsutgang (EPS/backup), der de viktigste kursene er koblet til. Noen hybridinvertere kan også kobles til et aggregat. Planlegger du batteri, bør du vurdere denne muligheten med en gang.

Drivstoff: hvor mye, hvor og hvordan

Et typisk inverteraggregat på 3 kW med en gjennomsnittlig last på ca. 1 kW bruker omtrent 0,8–0,9 liter bensin i timen. Kjøres det i økter på 3–4 timer (nok til at kjøleskap, fryser og fyrkjel henter seg inn), går det med ca. 10 liter i døgnet — og omkring 70 liter på en uke.

Lagringsgrenser: ifølge DSB kan du som privatperson oppbevare inntil 10 liter bensin inne i boligen og ytterligere 50 liter i garasje eller uthus — til sammen høyst 60 liter per boenhet, i godkjente kanner. Skal du ha drivstoff for en hel uke, er propan eller færre driftstimer derfor et bedre valg enn mer bensin.

• Bensin uten tilsetning holder 3–6 måneder, med stabilisator opptil et år.
• Bytt ut lageret: fyll det gamle på bilen med noen måneders mellomrom og kjøp nytt.
• Til lang lagring er propan enklest: propanflasker blir ikke dårlige.
• Fyll aldri på et varmt aggregat — la det kjøle seg ned først.

Kullos: den usynlige faren

Hvert år blir folk forgiftet av avgasser fra aggregater fordi de kjører dem i garasjen eller ved et åpent vindu. Karbonmonoksid har verken lukt eller farge. De første symptomene — hodepine, svimmelhet, kvalme — er lette å forveksle med tretthet.

• Bruk aggregatet bare utendørs, minst 6 meter fra vinduer, dører og ventiler.
• Vend eksosrøret bort fra huset.
• Beskytt det mot regn med et tak, men ikke i et lukket skur.
• Monter en batteridrevet CO-varsler innendørs — den koster et par hundrelapper.

Vedlikehold: slik starter aggregatet når du trenger det

Det vanligste problemet er et aggregat som har stått et år og ikke vil starte. Kjør det 15–30 minutter med last hver måned (for eksempel med en panelovn tilkoblet), sjekk oljen og skift tennplugg og luftfilter før sesongen. Skal aggregatet stå lenge, kjør forgasseren tom eller bruk stabilisator.

Vis hele familien hvordan aggregatet startes og huset kobles om — strømmen går ofte akkurat når den som kan det, er bortreist.

Sjekkliste

• En liste over de viktigste apparatene og effekten deres.
• Aggregat eller strømstasjon valgt ut fra starteffekten.
• En registrert elvirksomhet har installert omkobler (eller du har skjøteledninger for utendørs bruk).
• CO-varsler og brannslukker i huset.
• Drivstoff for en uke, lagret etter reglene og byttet ut jevnlig.
• Aggregatet testet med ekte last den siste måneden.
• Ladede powerbanker, batteriradio og lommelykter.
• Alle i familien vet hvordan alt slås på.

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Elvia: Nødstrøm — når strømmen blir borte
• DSB: Egenberedskap
• DSB: Frakt og oppbevaring av bensin
• CDC: forebygging av karbonmonoksidforgiftning

Flere artikler